Hei og hjelp.
Jeg sitter nå ved kysten i huset som min bestefar bygget for snart 100 år siden, en gård på Midsund utenfor Molde, som jeg kaller Kystens perle utenfor Rosenes by. Jeg har overtatt dette huset, eller gården som det er, som fritidshus. Det er bygget i stavlaftet tømmer, i fire etasjer, kjeller, to hele etasjer og et mørke- loft med ståhøyde midt på. Utvendig er det liggende kledning, antagelig fra 1930/1940-tallet.
Fantastisk at han bygget dette når han var 27 år, og det stod ferdig til han og mormor giftet seg. Jeg har vokst opp her, huset var bebodd til 2017 av min mor. Deretter brukt i ferier, med varme på i kjøkken og stue, ca 14 grader, når det er ikke folk her. Innvendig er veggene kledd med bare noen spon- og huntonittplater, med papirtapet utenpå.
Så, sett utenfra: Liggende bord-kledning, tømmer stavlaft ca 10 cm..(?), huntonittplater ca 1,5 cm, porøs papirtapet som er malt over Nå er jeg akkurat i gang med å etterisolere stuen. Jeg får ulike råd… og er rådvill og har lite tid.
Planen er innvendig: Isolere med 5 cm Rockwool, legge stående panel på tre vegger. Stuen er på ene kortenden av huset og lengste veggen i stuen er 7,5 lang (husets gavl). Det er vinduer på stuens to andre yttervegger.
Spørsmålet er: Må jeg legge noe diffusjonssperre? Eller kan den innvendige hunto-nittveggen med malt papirtapet fungere godt nok? Jeg er skeptisk til plast, noen sier fuktsperre mellom innvendig panel og isolasjon, noen sier plast på innsiden av yttervegg før jeg legger isolasjon. Huset er bare et eldre kaldt hus, men trekker ikke. Det er friskt i tømmeret. Det finnes ikke utvendig isolasjon, bare kledning. På gulvet i stuen er det linoleum som jeg skal legge silencioplater og parkett oppå. Jeg hadde satt umåtelig pris på et svar, ikke lett å vite hvem man skal høre på!
Med vennlig hilsen
rådvill Astrid Lange,
som har vokst opp på gård og synes dette kan jeg greie selv.
Ekspertene svarer:
Hei, for et trivelig hus, og for en fin beliggenhet i landskapet!
Du spør godt. Det første man bør vurdere er hvor høy standard man trenger i sin fritidsbolig. Og dernest – hva slags materialer bør man bruke i et slikt hus? Du kaller konstruksjonen stavlaft, men etter bildene å dømme tror vi du mener plankelaft. Vi legger det til grunn for svaret vårt.
Huset ditt er bygget av få materialer – i all hovedsak tre. Vi pleier å si at eldre hus er kortreist, håndlaget og råvarebasert. Det er en kvalitet. Da er det et spørsmål om du skal fortsette å legge på moderne produkter, eller om du skal akseptere en lavere standard, og beholde den solide og pustende konstruksjonen som dette er. At du har litt varme på er fornuftig, for da unngår du opphopning av kondens. Så fortsett med det!
Det generelle svaret på hvordan man bør tilleggsisolere er at innsiden av ytterveggen skal være vesentlig tettere for damp enn utsiden, og at en eventuell dampsperre bør ligge max 1/3 inn i isolasjonen fra innsiden. Men det er vanskelig å få til en skikkelig tett dampsperre i et gammelt hus, fordi huset har bjelker og tømmer som går fra varm til kald side, og det er krevende å tette rundt. Vi anbefaler at du i så fall bruker en bremsende folie der hvor du eventuelt tilleggsisolerer, og ikke en tett plastfolie. Et grunnprinsipp ved eldre hus er at konstruksjonen er diffusjonsåpen fra innerst til ytterst slik at fukt kan vandre fritt begge veier og ikke blir stengt inne i konstruksjonen. Forutsetningen er at huset brukes og varmes opp slik det er tenkt. Eksisterende løsning med tapetserte porøsplater rett på lafteplanken vil ha en viss dampbremsende effekt, litt isolasjonseffekt og en betydelig vindsperreeffekt hvis det er nøyaktig utført.
Spørsmålet er om du må tilleggsisolere veggen? Det er ikke så mye å hente på å isolere fem cm i ett rom. Ikke på å legge trefiberplater oppå gulvet heller. Du får i tillegg noen ulemper med høydeforskjeller mellom rommene og følgearbeider med opp-flytting av dører. Derimot kan det være litt å hente på å tilleggsisolere i bjelkelaget ned mot kjelleren – kanskje både over og under stubbloftet, om slikt finnes. Øvrige etasjeskiller og skråtak kan det også være verdt å vurdere. Varmen stiger som kjent oppover. Etasjeskillene kan ofte blåseisoleres, men pass på at lufting under taktro ivaretas i skråtakene. Det beste er å bruke isolasjon som opptar og avgir fukt på samme måte som treverk. Trefiber eller cellulosefiber kan være gode valg. Huset er bygget som bolig, og har fungert som dette i mange år. Sannsynligvis vil det fungere utmerket som fritidsbolig med minimale tiltak. Så – puss opp så lite som mulig, med solid treverk og linoljemaling, og nyt bestefarhuset!
Det er vårt beste råd.
Med vennlig hilsen Bente og Trond
