10 år med Lys i gamle hus

Skottenstua i Moelv var rivningstruet i 12 år. Her var det planlagt nybygg og parkeringsplasser for nytt sykehus, men eierens kamp ga resultater og kulturminnet fikk leve videre. Eier har vært med på markeringen Lys i gamle hus i flere år. Foto: @ kjerstisronning

I år er det 10 år siden første markering av «Lys i gamle hus». Prosjektet har i løpet avdisse årene gått fra å være en inspirasjonsdugnad på sosiale medier til et pilotprosjekt under Fortidsminneforeningens vinger, ledet av Bianca Wessel.

Tekst: Kari-Marte Frøyset

Uthus reddet: Eier brettet opp ermene og ved hjelp av fagfolk og med tilskudd / (støtte fra Kulturminnefondet, Stiftelsen Norsk Kulturarv og kommunen) så ble bygget gjenreist.

Hvordan har responsen vært fra folk som ønsker å etablere seg i bygdene og sette i stand ødehus de siste par årene?

– Overveldende. Det er en merkbar økt interesse for prosjektet lokalt og det begynner å løsne, der huseiere tar kontakt for å drøfte deres eiendom, plan for bruk og muligheter for istandsetting. Lys i gamle hus er godt i gang i seks pilotkommu-ner; Heim i Trøndelag, Kvitsøy i Roagland, Rollag i Buskerud, Sør-Aurdal i Innlandet, Vinje i Telemark og Voss i Vestland. Interessen vi opplever bekreftes av at Finn.no oppgir at år etter år er småbruk topp søkeord. Og videre at pilotkommunene opplever boligmangel. Interessentene er mange og ulike, fra hjemflyttere til tilflyttere, de har nødvendig utdanning og kompetanse som det er behov for i gjeldene kommuner. Det er unge folk som vil inn på landbrukseiendommer, for matsikkerhet, enten med tanke på å bli selvforsynt eller å dyrke/produsere mat for fler. Og det er folk som er opptatt av bygningsvern, som gjerne vil ha et prosjekt, og bli en del av det reparatørsamfunnet det snakkes om i disse dager. Klima og miljø er viktig. Vi har også gjennom Lys i gamle hus opprettet et samarbeid mellom Fortidsminneforeningen og Natur & Ungdom, med «Hammerslag for fremtida». Dette er et tilbud til unge, mellom 16 og 30 år som vil vite mer om og lære seg ferdigheter om hvordan man setter i stand gamle hus, om tradisjonshåndverk og materialkvalitet. Vi prøvde ut samarbeidet i sommer, med NU Viken og Fortidsminneforeningen Kongsberg og Numedal lokallag, i vår pilotkommune Rollag. Og nå er alle klare for ny samling neste sommer, med mer gjenbruk og bygningsvern på programmet!

– Hva kan føre til at gamle hus og gårder blir stående øde?

– Det er like mange årsaker som det er eiere. Vi ser også at eiere av eiendommer uten moderne komfort og standard tenker at ingen vil bo der. Men på vår liste over interessenter er det flere som ønsker seg eiendom uten vei, strøm, vann og kloakk. Så her gjør vi en jobb for å endre tankesettet. Videre avhenger det også hva som finnes av hjelp, ressurser og virkemidler, som tilgjengelige tilskuddsordninger, bygningsvernrådgivning og lokal kompetanse innen tradisjonshåndverk. Vi jobber for å få gamle hus sikret, så forfallet stopper. Og videre samarbeide med eiere som kanskje ønsker å se på alternative muligheter til salg, hvis det ikke er aktuelt akkurat nå, sier Bianca Wessel (t.v)

Ikke noe prosjekt for lite, ikke noe for stort: En gammel, ærverdige skysstasjon ble overtatt av nye folk og har nå fått nytt liv. Det unge paret har lagt ned et solid stykke arbeid, noe lokale og forbipasserende gleder seg stort over. Bildet til venstre viser huseierne foran prosjektet underveis. Til høyre ses huset slik det er nå. Foto: @flatmarkskysstasjon

– Kan du si noe om prosjektet vil fortsette framover som en permanent ordning, slik Fortidsminneforeningen har ønske om?

– I pilotperioden, med støtte fra Riksantikvaren, har vi satset på utprøvning i deltagende pilotkommuner. Vi har en felles prosjekt-plan med et utgangspunkt og et tydelig mål. Men veien dit kan variere fra kommune til kommune. Gjennom dette får vi verdifull erfaring som er med å utvikle en arbeidsmetodikk for kartlegging og aktivisering av den eiendomsmassen som står tom. Tomme hus er ikke en ulempe, heft, bryderi og trist, men en uutnyttet ressurs og en mulighet til lokal verdiskapning og levende bygder. Vi har også nye virkemidler som det jobbes med, som gunstige låneord-ninger og tilskuddsordninger. Vi ser også på rivesøknader. I Voss har kommunen opprettet et tilbud til huseiere som søker om rivetillatelse med gratis rådgiving for å se på alternativer. Videre ser vi betydningen av en materialbank, for at verdifulle bygningsdeler heller skal sees som reservedeler til hus som trenger repara-sjon, istedenfor alternativet, som er at de havner i en container som avfall.

Bianca tenner også både lys og juletre i eget hus hver desember. Sammen med familien har hun satt i stand «Villa Wessel», et tømmer-hus fra 1898. Huset var forfallent og hadde stått tomt i flere tiår da de startet istandsettingen i 2017. Foto: Privat.

– Har flere samarbeidspartnere meldt seg?

– Lys i gamle hus er tro mot utgangspunktet for ti år siden, at vi skal løfte frem gamle forlatte hus, før det er for sent. Men med pilotprosjektet går vi videre i dette arbeidet og konkret ser på metoder for kartlegging og reaktivisering. Dette har resultert i en økende interesse på sosiale medier og i andre norske medier, og også utenfor bygningsvernmiljøet. Fortidsminneforeningens fylkesavdeling og lokallag i hele Norge er med, med egne lys- prosjekt. Og det kommer stadig flere til gjennom blant annet opprettelsen av nye lokallag, som i Sulitjelma i Nordland. Vi ønsker å nå bredt og satser på samarbeid. I tillegg til Natur og Ungdom bidrar Riksantikvaren, Husbanken, Distriktssenteret, KS, NTNU og Norges Bonde- og Småbrukarlag i prosjektet og prioriterer dette arbeidet. Det er gledelig! –

– Hvordan blir årets markering. Blir det «same procedure as last year» den 14. desember i år, for å bruke et litt julete uttrykk?

– Det blir det. Også i år ønsker vi at flest mulig blir med å markere, ved og arrangere fakkeltog og folkemøter, til å sette ut ei fjøslykt i det stille. Noen lokallag melder inn sine arrangement under fanen Hva skjer? på Fortidsminnefore-ningens nettsider, andre deler i sosiale media. Det viktigste er å delta, poste deltagelsen på sosiale medier med emneknaggen #lysigamlehus og gjerne invitere lokalavisa til arrangementene, for å vise at vi er mange som mener at gamle hus er verdt å ta vare på. 

Det var veldig moro i starten. Jeg nådde raskt ut til mange ved å bruke sosiale medier som var relativt nytt den gangen. Jeg tror få innen kulturminnemiljøet forsto helt hva jeg mente først, med at det skulle lyse i gamle hus på en bestemt dag og hvorfor. Men folk som var glad i gamle hus, ble med. Datoen den 14.valgte jeg fordi det er et fint tall! Jeg liker det tallet. Jeg ble redd for brannfare etter hvert, tonet ned og liker at fokuset til Lys i gamle hus er stort,
også alle dager utover den 14. Det er fint å se hvordan lysdugnaden har utviklet seg, fra kun å være på sosiale medier, som vi jo nå har en elsk/hat forhold til, til et prosjekt med skikkelige arbeidsplasser. Det er folks dugnad og det blir ingenting uten de som engasjerer seg. Og historiene som kommer opp om husene, for de som deltar i dugnaden, er viktige. Bianca er en ekte ildsjel og det er så fint at hun og andre fine stemmer i Fortidsminneforeningen tar det videre. Jeg ønsker lykke til!

Lysdugnaden den 14.desember er dagen vi lar det skinne fra storgårder til husmannsplasser, fra skogskoier til sjøhus. Bli med du også. Vakkert bidrag fra fjorårets lysdugnad, fra @nordrehaugen

Se mer på nettsiden www.lysigamlehus.no