Da Guro Haug og Jon Harald Haugseth kom over et forfallent hus med denne fantastiske glassverandaen ble de svært overrasket. Den viste seg å være laget av samme snekker som oppførte glassverandaen på deres eget hus men som ble revet på 1950-tallet.
I Hakadal bor Guro Haug og Jon Harald Haugseth med sine to barn på Guros slektsgård Nordre Haug. Det gamle våningshuset på gården gjennomgått en stor oppgradering – i tråd med husets egen historie.
For fem år siden snublet paret over et sveitserhus med en flott glassveranda som sto til forfall. Den fanget umiddelbart parets oppmerksomhet. Verandaen var nærmest en kopi av den som en gang fantes på deres eget våningshus.
De hadde kjennskap til den svenske snekkeren Karl Andersen som levde i Hakadal fra 1899 og fram til sin død i 1942. Andersen har satt dype spor etter seg i form av den mest utrolige snekkerglede og rikt dekorerte verandaer i den vesle bygda. Den produktive håndverkeren har lagt sin kreative hånd på nærmere 60 hus i Hakadal, samt flere hus i Nittedal og noen hus på Svartskog, i Akershus fylke.
Verandaen før nedtaking, like før huset ble revet. De aller fleste bygningsdelene kunne brukes om igjen. Foto: Privat.
Våningshuset på Haug gård fotografert før 1950. Foto: Privat.
BEVARING VIA FLYTTING
– Vi visste at Andersen laget glassverandaen som ble satt opp på våningshuset her på gården i 1912. Den ble revet på 1950-tallet men vi har et gammelt fotografi v den.. Det viste seg at den falleferdige glassverandaen vi hadde sett var satt opp samme år. Vår veranda var opprinnelig mindre dekorert men utskjæringene var tilnærmet identiske, forteller Guro. Fylkeskommunen ga tillatelse til at glassverandaen ble flyttet, da det viste seg å være eneste mulighet for videre bevaring.
Paret ringte Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus som satte dem i kontakt med arkitekt og antikvar David Brand. Han har lang erfaring fra arbeider med verneverdige og fredede hus og etablerte i sin tid Christiania Tapetverk-sted.
Jor Harald Haugseth og Guro Haug med arkitekt David Brand.
Den gamle verandaen under oppføring. Noe nytt måtte tilføres i bærende konstruksjoner. Foto: Privat
– Huset her på Nordre Haug er opprinnelig en enklere gårdsbygning fra rundt 1880. Disse gårdshusene hadde som regel ikke verandaer og pynt, men det var vanlig at slike elementer ble tilført på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Våningshuset på nabogården har to glassverandaer signert Karl Andersen. Naboer har jo en tendens til å kopiere hverandre, så det var grunn til å tro at også dette huset hadde to verandaer.
– Ved nærmere undersøkelser fant vi tydelige negative avtrykk etter verandaen på baksiden, forteller David.
Dette ga familien en enestående mulighet til å bygge om huset. De hadde behov for større plass og dette viste seg å bli en ypperlig mulighet. De bestemte seg for både å flytte og restaurere den gamle verandaen samt oppføre en ny kopi på tunsiden.
David Brands tegninger av fasadene. Noen få endringer ble det underveis. Utgang fra stue til hage ble ikke i front, som tegnet, med på den ene siden
Glassverandaen så veldig medtatt ut. Den hadde råteskader og malingen flasset. Det ble foretatt en nøyaktigoppmåling før alle deler ble nummerert, demontert og fraktet til Nordre Haug. Håndverkeren Even Bull Hilmen, som David har samarbeidet med ved flere anledninger tidligere, har vært ansvarlig for utføringen. Guro og Jon Harald har deltatt i det praktiske arbeidet så mye som mulig, noe David roser dem for. De har pusset, skrapt og slipt, malt og kittet vinduer, funnet gammel takstein som passer og gamle gulvbord med perfekt bredde.
Guro kittet og malte alle de gamle vinduene, samt malte de nye. Foto: Privat
Håndverker Even Bull Hilmen lager nye søyler til verandaen. Foto: Privat
GJENOPPFØRING & RESTAURERING
Arbeidet med nedtakingen startet i 2010. I 2011 var den gamle glassverandaen gjenoppført på husets fasade, året etter sto den nye verandaen ferdig på motsatt side. Sommeren 2013 gikk med til å male verandaen i tilnærmet lik fargesetting som opprinnelig.
– Det tok sin tid å male all «snekkergleden». Det var virkelig en tålmodighetsprøve. Jeg forstår at folk maler alt hvitt. Men så ble det utrolig flott med grønt som kontrast, sier Guro.
Alle detaljer som måtte skiftes eller manglet ble nøyaktig kopiert.
Noen kompromisser har man inngått. Opprinnelig gikk det en trapp opp til andre etasje i den gamle verandaen. Denne ble ikke gjenoppført siden det ikke var behov for noen trapp, og den ville stjele verdifull gulvplass. En rad med sveitserpynt måtte «ofres» siden verandaen ville blitt altfor høy å oppføre uten tilpasning. Takvinkelen på Nordre Haug var også noe slakkere. Glassverandaen fikk derfor en helt ny takkonstruksjon, nøyaktig tilpasset våningshuset. Jon Harald erindrer med gru stormfulle uværsnetter midtveis i oppføringen, da takkonstruksjonen kun var dekket av presenninger. Flere ganger måtte han stå opp midt på natta for å stramme tauene som holdt presenningene på plass. Lyden av regnet som trommet på plasten ga dem følelsen av å bo i telt.
– Mange glemmer at å oppføre en slik veranda faktisk innebærer et stort inngrep i husets takkonstruksjon. Det ble en del justeringer og utregninger underveis for å tilpasse den gamle verandaen til denne bygningen, men det ble veldig bra tilslutt. Den ser svært autentisk ut der den står, smiler David.
– Vi trenger flere som sneker Even Bull Hilmen og murmester Espen Marthinsen – dyktige håndverkere som har evne til å finne gode løsninger for gamle hus, i tråd med byggeforskriftene, sier han.
Den nye verandaen under oppføring. Snart er den etterlengtede utgangen fra stue til hage på plass. Foto: Privat
Vakker trapp i Grorud-granitt lagt av Espen Martinsen. Jon Harald har egenhendig laget den skiferbelagte uteplassen.
En vakker glassveranda i Karl Andersens ånd – en kopi av «tvillingen» på nordøst-siden. Utført med samme gode, håndverksmessige kvalitet som for 100 år siden. Alt på denne siden er nytt bortsett fra glasskula i spiret, som er gjenbruk fra huset der de hentet den gamle glassverandaen.
TID FOR INNREDNING
– Treverket var i overraskende god stand. Even har vært veldig dyktig med detaljene og nytt virke er spunset inn der det var behov, skryter David.
Den doble inngangsdøra i første etasje er nennsomt restaurert og reparert. Even er opprinnelig utdannet møbelsnekker – det synes! Reparasjonene som er utført er av ypperste kvalitet. Materialene er spunset sammen svært nøyaktig. Med noen strøk linoljemaling er den god som ny.
Den originale døra ble delvis ødelagt på 1950-tallet da den ble platebeslått. Nå er den satt i stand.
Den nye gangen er isolert men har enkle vinduer. Det er varme i gulvet, som benyttes ved behov. Grunnflate er 2,10 m x 3,5 m.
Det er brukt cellulosefiber som isolasjon og kun benyttet linoljemaling. Familien har ikke isolert den gamle verandaen. De ønsket å beholde det opprinnelige uttrykket så langt det lot seg gjøre. De merker stor forskjell på temperaturen i huset vinterstid.
– Bli det veldig kaldt kan vi slå på varmekabler i gulvet i verandaen, men stort sett går det fint uten. Den kjølige verandaen gjør at temperaturen holder seg mer stabil inne i huset, forteller Jon Harald.
Nå gleder familien seg til å ta i bruk de nye rommene etter hvert. Rommet i andre etasje i den gamle verandaen skal benyttes til rekreasjon.
Andre etasje i den gamle delen. Interiøret er malt hvitt, slik det var vanlig før i tiden.
– Vi ser for oss at det blir et veldig hyggelig rom å sitte og lese eller prate over en kaffekopp, sier Jon Harald. Både stue i første etasje og soverommet i andre etasjer har totalt endret karakter etter den nye verandaen kom til. Rommene bader i ettermiddagssol og føles nesten dobbelt så store.
Soverommet var lite, trangt og mørkt med kun et vindu. Guro ser nå fram til å male og innrede det lyse og luftige rommet.
– Vi tar tiden til hjelp. Det er en prosess å bo seg inn, tenke ut hva man trenger av møbler, belysning og annet. I blant må man stoppe og trekke pusten. Med små barn i huset er det krevede med store byggeprosjekter. Nå nyter vi resultatet og gleder oss over å snart kunne sette i gang med innredningen, sier Guro.
Av Kari-Marte & Tor Harald Frøyset
Dagligstua har blitt nesten dobbelt så stor og mange ganger så lys! Den nye verandaen måler 2,10 m x 4 m. De høye vinduene har alle varevinduer og nyprodusert, håndlaget glass fra Tyskland. Vinduene er laget av Gausdal Snikkeri. Gulvbordene fant Jon Harald på finn.no. De ble fraktet fra Trondheim til Hakadal. Bredden er akkurat lik det originale gulvet i stua.
Våningshuset på nabogården har også en vakker veranda signert Karl Andersen. Noen likehetstrekk kan man se, som for eksempel de buede vinduene. Andersen skal ha lagt sin ære i at ingen av hans sveitserstilverandaer var helt identiske.
FAKTA:
Den svenske snekkeren som beriket Hakadal
Karl Andersen ( 1871-1942) kom til Hakadal, nord for Oslo i 1899 for å arbeide under oppføringen av Glitre sanatorium – et stort sveitser-hus. Han slo seg siden ned i bygda og startet opp sitt eget snekker-verksted. Han hadde ord på seg for å være utrolig nevenyttig og en svært dyktig håndverker som kunne lage alt, fra møbler til ski og selvfølgelig sveitserdekor.Den gang var de aller feste husene i Hakadal enkle enetasjes bygninger. Sveitserhus fantes det ikke, skriver Solveig Ruud Fartum i sitt hefte om Andersens liv og virke. Han skaffet seg ei manuell båndsag som måtte sveives eller tråk-kes, og satte i gang produksjonen. Karl Ander-sen laget maler i papp og utarbeidet mønsteret i samarbeid med hus-eier. Ikke to hus ble helt like, det satte Andersen sin ære i. Dessverre er pappmalene forsvunnet, men snekkerens bånd-sag skal være bevart. Vi håper Nittedal kommune og husenes eiere ser verdien i å ta godt vare på Andersens rike snekkerglede.
Kilde: «Kunstneren og bygde-snekkeren Karl Andersen i Hakadal» av Solveig Ruud Fartum, 1997.
