Vakre, gamle hus fortjener vakre, gamle ovner. Enten du monterer en ovn du har kjøpt brukt, eller du trenger å restaurere en ovn du allerede har, kan du bruke fremgangsmåten som beskrives i denne artikkelen. Husk at det er fullt mulig å montere ovner produsert før 1940, både i eldre og nyere hus. De varmer godt og spesielt etasjeovnene er fullt på høyde med nye ovner når det gjelder utslippskrav – vel og merke dersom du fyrer riktig, med tørr ved og god trekk! I denne artikkelen viser vi deg hvordan du kan montere en etasjeovn, steg for steg.
Av erfaring vil jeg påstå at det er mye enklere å montere en gammel etasjeovn enn en helt ny ovn eller peisovn. I vårt tilfelle skulle vi montere en flott Ridderovn fra Ulefos jernverk. Denne er produsert i samme periode som huset vårt ble oppført, rundt 1860. Den er noe vanskeligere å montere enn en ordinær etasjeovn, men prinsippene er de samme. Sett av et par kvelder, eller ta helgen til hjelp, så klarer du fint denne jobben selv, dersom du er litt nevenyttig.
FØR DU BEGYNNER
Det kan være lurt å sjekke at høyden på ovnen er i samsvar med eller noe lavere enn rørinntaket i pipa. Kanskje må du lage et nytt hull i pipa, og det er nok enklere å gjøre dette før ovnen monteres.
Det første man gjør er å lage til en ovnsplate i ønsket metall, som ovnen skal stå på. Det får man hos nærmeste blikkenslager. Ønsker du en kobber- eller messingplate er dette sannsynligvis bestillingsvare, så beregn litt ekstra tid. Husk at plata må gå 30 cm ut foran fyringsluke. Sjekk ellers brannkrav grundig før du starter ovnsmonteringen.
Kobberplata er ferdig bestilt i rett størrelse, i forhold til brannforskriftene.
Det er viktig at ovnen kommer på korrekt plass og at understellet vatres for å unngå skjevheter oppover i etasjene.
Beregn riktig høyde for ovnsrøret og tegn rundt rørstussen – denne kjøper du på byggvaren.
Jeg hadde ikke hullsag i rett dimensjon, så jeg brukte steinbor rundt åpningen. Siden dunket jeg inn bitene.
Rørstussen mures på plass med ildfast mørtel.
Finn korrekt plass for understellet, deretter er det veldig viktig å få det i vater. Hos oss var den noen skjevheter i gulvet, så vi måtte legge små metallbiter under ovnsbeina. Dersom ovnsdelene er svært rustne kan du sette stålbørste på en drill og få vekk det meste – tørk av med filler til slutt. Er det bare litt rust her og der tar man bort med en vanlig stålbørste. Sandblåsing bør kun benyttes i ekstreme tilfeller der det er svært mye rust. Fra et antikvarisk ståsted anbefales det ikke sandblåsing av gamle ovner da dette forringer ovnens ornamentikk. Så begynner selve monteringen.
Første del monteres. Jeg starter med frontplata. Her legges det på rikelig med ovnskitt.
MONTERING
Det kan være lurt å sette sammen delene først og se hvilke som passer sammen før du legger på ovnskittet. Ta på rikelig med ovnskitt mellom de delene som skal sitte sammen. Når første etasje er på plass kan man sikre det med en snor rundt. Så er det klart for å steinsette det innvendige brennkammeret. Det finnes flere typer man kan bruke (sørg for at den er beregnet på 1000 grader) Vi valgte å kjøpe vanlig ildfast stein i 2,5 cm tykkelse, som vi festet med ferdig ildfast mørtel (kun tilsatt vann). Jeg smurte på omlag en centimeter med mørtel før jeg banket den forsiktig på plass med en gummihammer. Selv startet jeg i bakkant av ovnen, etter først å ha prøvd meg frem til at det gikk akkurat tre stein på høykant her. Jeg forhørte meg med en ovnsrestauratør om det var noe spesielt man burde passe på når man murer med ildfast stein, men det var det ikke. For meg var det viktig med symmetri og at det så pent ut. Fugene lagde jeg så tett som mulig (ca. 2 mm). Husk at du må ta hensyn til evt. rist/askeskuff – som ikke bør mures fast.
Det er alltid en fordel å være to – du vil nok få bruk for en håndsrekning underveis.
Siste plate i brennkammeret monteres.
Det kan være lurt å sikre etasjen med en snor før den «låses» når neste ovnsplate legges på.
Fukt ildfast stein i vann noen sekunder før du legger på ildfast mørtel.
Steinene plasseres side om side, med tynn fuge, inne i brennkammeret.
Jeg banker de ildfaste steinene forsiktig på plass med en gummihammer, slik at de sitter godt.
Noen ganger må man kappe til stein i rett størrelse, Ta mål og tegn av.
Ildfast stein kappes med vinkelsliper som har blad beregnet på dette.
Brennkammeret sett rett ovenfra, ferdig murt. Det gikk med 19 stein i standard størrelse (2,5 cm tykke) til dette.
Ved monteringen av de neste etasjene, bør man også sjekke at delene passer sammen, og at det er riktig etasje man starter med. Det er faktisk lett å gjøre feil, så husk å dobbeltsjekke før ovnskittet legges på! Husk at gamle ovner er håndlag-de og delene er ikke alltid er helt like. De kan også ha «slått seg» gjennom år-tier eller kanskje århundrer med fyring. Prøv å vatre etasjene best mulig, men noen små skjevheter må man tåle. Husk at det er bedre at ovnen heller innover enn utover.
Endelig i gang med etasjene! Det er best å sjekke at delene passer før du kitter.
Børst bort gammelt kitt, rust og sot med en stålbørste før du legger på nytt kitt.
Husk å påføre rikelig med kitt på alle sider som festes sammen
Første etasje er satt opp – her er man helt avhengig av å være to personer.
Hjelperen holder og jeg senker en ferdig kittet ovnspalte på plass.
Underveis: Dypp fingeren i vann og stryk ut ovnskittet som tyter ut, for pene overganger..
Ovnen begynner å ta form. Den siste ovnsplata legges forsiktig på plass.
Når man har kommet så langt at toppen monteres, er utfordringen selve tilkoblingen til pipa. Med litt flaks treffer man ganske bra, men du må regne med å kappe til rørene et par ganger før det blir perfekt. Det er viktig at rørene monteres slik at ovnen «låses» i toppen og blir stødig. For å få et riktig utseende på rørene, og ikke minst spare masse penger, brukte jeg gamle ovnsrør som jeg hadde liggende, og restaurerte disse. Jeg måtte kjøpe en ny del, med 10 grader sving, for at røret skulle treffe ovnen riktig. Til slutt brukte jeg ildfast tettingssnor (kjøpt på byggvarehus) og presset dette inn rundt røret som går inn i pipa. Jeg brukte ovnskitt til slutt og tettet godt rundt rørene.
Jeg gjenbrukte gamle, rustne ovnsrør. En omgang med stålbørste fjernet løs rust.
Tørk av med ei fille før du setter inn røret med ovnssverte. Poler over med ei ren fille til slutt.
Kapp og tilpass ovnsrøret før du monterer og evt. restaurerer det.
Ovnsrøret skal sitte godt fast, det stabiliserer hele etasjeovnen.
Jeg legger på ovnssverte med en liten kost. Jeg valgte å sverte etasje for etasje, men du kan også sette inn hele ovnen med det samme.
Poler ovnen med en skobørste til slutt – denne børsten har en passe stiv bust. På bildet ser du hvordan gløden kommer fram ved polering.
Neste dag sto ovnen stødig som fjell. Jeg smurte inn ovnen med ovnssverte, dette gir jernet en vakker glød og ovnen et riktig, antikvarisk utseende. Etter ca. 20 minutters tørketid var det bare å sette i gang med poleringen. Jeg brukte en skobørste til dette, og etter hvert ble ovnen svart, blank og utrolig vakker. Ferdig! Og se på resultatet!
Ps! Husk å vente et par uker med fyring etter at ovnen er montert. Det vil også bli noe lukt de første gangene, men dette forsvinner.
Lykken til med egne prosjekter!
En pryd for øyet! Ridderovnen, med sin fantastiske ornamentikk, pryder nå stua. Vi gleder oss til å ta den i bruk.
Likte du det du leste? Tegn et abonnement på Magasinet Norske Hjem og få 6 utgaver rett hjem i postkassa neste år! Klikk her.
Tekst: Tor Harald Frøyset Foto: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset
Denne artikkelen sto på trykk i utgave 5 2014.
