Hovedbygningen fra 1855 er godt bevart, med opprinnelig panel og ytterdør. Nesten alle empirevinduene er bevart. I 2011 ble loftet på hovedbygningen etterisolert og det ble lagt gammel teglstein som erstatning for nyere sementstein. Det nye tilbygget har også fått gammel teglstein.
På gården på Gjervoldsøy ligger det to koselige hus i den gamle hagen, et hvitt og et rødt. Det ser ut som om de alltid har ligget der. Harmonisk plassert i terrenget på vakre natursteinsmurer.
På den andre siden av tunet strekker den lange låven seg ut i full lengde. Stabburet står som et rødmalt punktum midt i mot innkjøringen. En gammel bøkehekk omfavner den store hagen. Det er ingen ting som tyder på at tunet var et eneste stort gjørmehull for bare tre år siden. Både stabbur og lekestue har fått en luftig tur med kran. Nå tripper hønene fornøyde rundt på tunet og graset gror som aldri før.
Kristin Havstad og Tore Morkemo, Torjus (11), Johannes Herman (14) og Ane Kirstine (16)
Kristin Havstad og mannen Tore Morkemo overtok hennes fars barndomshjem på Gjervoldsøy utenfor Arendal for 16 år siden.
– Vi synes det var veldig koselig å kunne overta mine besteforeldres gård. Selv er jeg oppvokst i Landvik i Grimstad kommune, men jeg har mange gode barndomsminner herfra. Vi er veldig glade for at vi fikk muligheten til å overta gården, forteller Kristin. Hun arbeider som bibliotekarrådgiver i Aust-Agder fylkeskommune og Tore som programmerer i Bibliotek-Systemer AS.
Det koselige kjøkkenet har innredning laget av Lars Storsæter, Gjærbrønden Snekkeri i Grimstad. Den utnytter plassen optimalt og er tilpasset skjevheter i gulv, vegger og tak, samt takbjelkene. Den store bakerovnen brukes flittig og rommer hele 19 brød.
FANT BAKEROVNEN
Bolighuset fra 1855 var godt bevart selv om det var foretatt noen mindre moderniseringer på 1950-tallet. Den store bakerovnen på kjøkkenet var blant annet bygget om til kjøkkenskap og det var slått plater i tak og på vegger.
– Da vi begynte å rive skapet fant vi omrisset til bakerovnsluka. Pipa var tatt ned over tak, og bakerovnen murt igjen. Det reddet nok bakerovnen fra vannskader og frostsprengning de årene den var ute av bruk. Vi avdekket den og tok den straks i bruk, forteller Tore.
Det koselige skapet kjøpte Kristins far på auksjon en gang. Den gammeldagse krydderhylla til høyre kjøpte Kristin på nett fra Ellas Kitchen company. Den blå fargen på veggene er spesialblandet og tilnærmet lik den originale kjøkkenfargen.
Ovnen rommer 18-19 brød og familien bruker den ofte. Kristins far har fortalt at han husker brødene ble oppbevart i melkespann. Kjøkkenet var noe av det første familien satte i stand da de flyttet inn. Den plassbygde innredningen utnytter hver minste krok og er elegant tilpasset skjevheter og takstokker.
Vedkomfyren med vaffeljern er kjekt å ha når strømmen går. Den er original fra Kristins besteforeldres tid i huset.
I finstua står en vakker etasjeovn fra Havstad støperi, Arendal. Marmoreringen er original fra 1855.
GJENNOMTENKT OG GJENNOMFØRT
Allerede for ti år siden startet Kristin og Tore å sysle med tanken om å lage et påbygg. Etter hvert talte barneflokken tre og familien merket behov for bedre plass.
– Vi er nok litt pietistiske av oss og har alltid skyndt oss langsomt når det kommer til oppussing og restaurering, forteller Kristin.
Inne i tilbygget er gangen mellom den gamle og den nye delen markert med skifergulv fra Mjåvatn i Froland. Både panel og dør er originalt til huset. Svanehalslampen er ny og kjøpt på Molo i Oslo.
De vurderte mange ulike løsninger før de endte opp med et forslag tegnet av tømrer Øyvind Mauren. Bøylestad Moen DA har ledet og utført byggearbeidene og familien har hatt god nytte av deres store kontaktnett. Det nye tilbygget er gjennomført, fra den solide grunnmuren til den røde teglsteinen på taket. Her er alle detaljer nøye gjennomtenkt.
Mellomgangen har fått tak av blikkplater, slik man kanskje ville gjort i gamledager. Blikkenslagerarbeidene er utført av Inge Myhren. Trappa og grunnmur i granitt er fra et lokalt brudd, levert av Froland utbyggingsselskap. Profilert panel, i en litt grovere dimensjon enn hovedhuset kommer fra en lokal bygdesag. Dørene er laget ved Solfjeld AS i Tvedestrand og levert ferdig malte. Denne lysegrønne fargen har familien funnet igjen flere steder i huset. Tilbygget er malt med linolje i fargen «Järnoxidröd 130». – Den er litt dyrere, men utrolig drøy. Vi brukte bare litt over 6 liter totalt på tre strøk på tilbygget, forteller Kristin.
Tunet sett fra sørøst. Det gamle våningshuset står i fokus, mens det nye «bryggerhus-tilbygget» er malt rødt, som resten av uthusbygningene.
Det har blitt et flott tilbygg som står godt til hovedbygningen, samtidig som det rommer de funksjonene familien ønsket seg. Barna har fått hvert sitt romslige soveværelse i tillegg til en stor loftsstue som kan benyttes til gjesteværelse, samt et kombinert vaskerom og bad.
– Tanken bak tilbygget er at det skal ligne et bryggerhus. Derfor har det litt mindre dimensjoner og er malt rødt. Grunnmuren av naturstein ligner den låven står på. På hagesiden er det lunt og godt å sitte på «bryggerhustrappa» med en kaffekopp og bare nyte kveldssola, sier Kristin.
Tilbygget er åpent mot mellomgangen. Vaskerom og bad til venstre, trapp opp til loftsstue og soverom til høyre.
Det eneste inngrepet i den opprinnelige bygningskroppen er at en vindusåpning ble omgjort til døråpning. Vinduet ble selvfølgelig gjenbrukt i det nye tilbygget. Det vesle rommet som ble brukt som lekeværelse da barna var små har nå blitt en ekstra gang til oppbevaring av yttertøy. Kristin og Tore vurderte å la tømmerveggen være synlig i tilbygget men fant ut at de ville beholde det gamle ytterpanelet inne i gangen. Mellomgangen er skiferlagt for å markere skillet mellom nytt og gammelt.
– Det er også veldig praktisk med et røft steingulv som tåler litt tråkk mellom gårdsplassen og hagen, forteller Kristin.
Vaskerommet er malt med linolje i fargen «Jonatans blå, ljus». Fliser fra Ulfven.
Anes soverom er malt med linolje i fargen «Moln 1» fra Enetorpets Färg.
NYTT, MEN TILPASSET DET GAMLE
Tilbygget er oppført i tråd med forskrifter for nye hus, TEK10. Vegger og tak er isolert med 40 centimeter cellulosefiber levert av Czelusta trebygg og takteknikk. Familien har benyttet celluloseisolasjon i det gamle våningshuset tidligere og ønsket og fortsette med dette.
Tilbygget er tegnet som en kopi av det gamle huset, det er bare bygget litt mindre og litt lavere. Taket er skjevtrøstet som på våningshuset, med synlige takåser på loftsstua.
Loftsstua er både tv-stue og gjesteværelse. Rommet er malt med linolje, veggene i fargen «Gråsten 1». Tak og listverk i «Antik vit»
Bak den vakre grunnmuren skjuler det seg en støpt betongsåle med varmekabler i gangsonen og i vaskerommet. Alt er malt med svensk linoljemaling av merket Enetorpets färg.
– Et trenet øye vil nok raskt se at hanebjelken kun er til pynt, men vi valgte å gjøre det på denne måten siden hovedbygningen har denne type takkonstruksjon, forklarer Tore.
– Den ene av tømrerne hadde første arbeidsdag i Bøyle-stad Moen hos oss den dagen åsene skulle på plass. Da han fikk tildelt barkespade måtte han innrømme at et slikt verktøy hadde han bare sett i lærebøkene. Han var temmelig gåen da ettermiddagen kom. Det er noe helt annet å jobbe med hus på denne måten enn med de nye «legohusene» som blir bygget i dag, ler han.
Smart oppbevaring i kneveggen. i stedet for skapknotter er det boret små hull.
Trappa er laget på Vegårdshei trappeverksted og trappestolpene er kopi av den gamle portstolpen på gården.
– Det har vært flott å arbeide med så dyktige håndverkere. Bøylestad og Moen har mange dyktige folk. Vi vil også få trekke fram Øyvind Mauren. Han har blikket for gamle hus – en riktig kunstner. Det har vært veldig godt å kunne samarbeide med folk som ser mulighetene og ikke begrensningene i forhold til å ta vare på det opprinnelige huset i denne prosessen, roser Kristin. Hun ønsker også å trekke fram den lokale bygningsvern-butikken Fagerheim & Solberg som har bistått med farge-valg og gode råd i forhold til linoljemalingen. Møbelsnekker Åse Guri Røisland har bygget kottene i kneveggene, plassbygde klesskap med skyvedører til soverommene og benker i vaskerommet.
Den gamle ytterdøra er godt bevart. Den ble brukt som mal for de nye dørene.
Et originalt empirevindu.
Familien har åtte høns på tunet.
Den langstrakte låven hadde høyløe på begge sider av fjøset. Den nærmeste delen er nå ombygd til hjemmekontor for Tore. Også låven er skjevt røstet, som våningshuset, og har et lite sprang mellom etasjene – et alderdommelig trekk.
Stabburet ble flyttet med kran og står nå litt lengre vest på tunet, men fremdeles på opprinnelige stabber og med original trapp foran døra. Flyttingen sørget en særdeles dyktig gravemaskinfører for.
– Til sammen endte tilbygget på rundt 1,4 millioner. Vi har lagt ned noen timer egeninnsats, litt panelering og maling, ellers har vi overlatt arbeidene til de dyktige håndverkerne. Linoljemalingen har kostet litt, men den har også vært utrolig drøy i bruk. Ytterpanelet har fått tre strøk, men det gikk bare med seks liter totalt. Denne malingen skal strykes veldig tynt på. Det sliter på malerpenslene og man kjenner det godt i armene, men resultatet blir kjempeflott, forteller Tore.
– Vi er meget fornøyde med tilbygget og synes det står godt til det gamle huset. At vi valgte å bruke det gamle huset som «mal» har gjort valgene for det nye tilbygget mye enklere. Vi har fått det slik vi ønsket, og enda litt bedre. Nå gleder vi oss bare til å «bo oss inn», smiler Kristin.
Familens tips til deg som skal bygge på et gammelt hus
- Tenk at et hus skal stå i minst 100 år når du vurderer priser. I det perspektivet er det greit å bruke noen hundrelapper, og kanskje tusenlapper, på ei dør, vindu eller ytterpanel av god kvalitet.
- Hvis det huset du skal bygge på har stått i f.eks. 150 år, så er det gjort mye riktig. Det kan være lurt å bruke den erfaringen som ligger i det huset framfor å hoppe på nye trender som ingen vet om bærer tiden like godt.
- Det er morsomt å gjenbruke bygningselementer/teknikker fra det gamle huset. • La deg inspirere av elementer fra det gamle huset, for eksempel trappestolper og dører. Det overfører litt sjel til det nye.
- Se etter håndverkere som er interessert i gamle hus. De har ofte sett mange løsninger, og kan bidra kreativt.
Tekst og foto: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset
Denne artikkelen sto på trykk i utgave 5 2016.
