Lystgården Orød – fra forfall til fordums prakt

Anne Håbu og Tor Øvrebø overtok Orød tidlig i 2012. De lot seg ikke skremme av framskridende forfall, knuste ruter og tagging på veggene. Nå er de i havn med istandsettingen av hovedbygning, Skolestua, Vognremisen og låven. Det er ingen tvil om at ekteparet har lagt ned mange timer siden magasinet besøkte dem første gang for seks år siden, men telle timer har ingen av dem gjort.

– Helger, fridager og ferier… Vi har ikke hatt mange ledige stunder de siste årene og læringskurven har vært bratt, men du verden så gøy det har vært. Vi har aldri angret, sier Anne.

De startet med å sette i stand Skolestua og innredet leilighet med kjøkken og bad der, slik at de kunne leie den ut, få inntekter og lys i vinduene. Rom for rom har de arbeidet seg gjennom den store hovedbygningen, som måler 12 x 22 meter i grunnflate. Huset er oppført i klassisk senempire og har symmetrisk fasade med fremtrukket gavlmotiv med ark på nordsiden. Det ligger høyt i terrenget med utsikt til Femsjøen.

– Alt tyder på at hovedbygningen ble oppført rundt 1850. Sagbrukseier Rasmus Leganger kjøpte Orød i 1807, da var det nedgangstider og lite byggevirksomhet her. Han dør i 1841 og enken blir eier fram til sønnen Georg Leganger overtar i 1849. Han bygger trolig ny hovedbygning her da. Vi har funnet aviser mellom strie og tapeter fra henholdsvis 1853 og 1855. Kartet vi fikk ved overtagelsen er datert 1851 og viser eiendommen med hovedbygning, sidefløyer og hageanlegg med slyngede singelganger, forteller Tor. Elegante dørhengsler, tidstypiske for slutten av 1700-tallet finnes på noen av dørene, og tyder på gjenbruk av deler fra det forrige huset.

Nå når bygningene er ferdige gjenstår arbeidet med å rekonstruere den historiske hagen, noe de har drømt om siden de kjøpte stedet. Og arbeidene er allerede godt i gang. Parken er ryddet, parkdammen og hagemuren restaurert, hagearkeologiske undersøkelser er foretatt og terrassene med trapper på nord-  siden, samt singelgangene nærmest hovedhuset, er reetablerte.

Omfattende arbeider

Forfallet på Orød var overveldende. Det var kanskje ikke så rart at ikke flere sto i kø for å gå på visning den gang. Bygningene var som spøkelseshus, preget av at uvedkommende hadde tatt seg inn, ødelagt og tagget på veggene. Alle vinduene var knust, bygningsdeler som ovner og dørvridere var stjålet. Heldigvis var de gamle innerdørene intakte, og den som manglet fant de i uthuset. Regnet rant inn der det fant vei og hussoppen koste seg i bjelkelaget under ballsalen. Det var en stor jobb som ventet. Helt fra starten har de hatt et godt samarbeid med fylkeskonservator og Kulturminnefondet. Begge instanser har støttet arbeidene med tilskudd. Arbeidet med å restaurere vinduene ble satt bort til det svenske firmaet Scandinavian Windowcraft, som holder til i Sverige, et par timer fra Halden.

– Vi har isolert de fleste gulvene i første etasje, med unntak av to rom. I biblioteket var gulvet så råteskadet at det hadde falt ned i kjelleren av seg selv. Her, i ballsalen og i det orientalske værelset, måtte vi legge helt nye bjelker og gulv. Ellers har vi isolert nedenfra og bygget nye himlinger i kjelleren, fortelle Tor.

Himlingen i den røde stua var så skadet at den måtte rekonstrueres. Malermester Studsrud la nye sivmatter som ble sprøytet fire ganger med kalkmørtel og tilslutt malt med limmaling.

– Med god innsats fra Maths A. Løland ved Østfold gipsmakeri på Kornsjø, ble hulkillister og takrosetter rekonstruert der disse manglet. I ballsalen var faktisk taket intakt og vi trengte bare male det. Ingen av oss hadde malt med limfarge før, men vi leste oss opp og resultatet ble bra. Trikset er å villstryke, det vil si å male på kryss og tvers og ikke i en retning, slik man maler veggpanel, utdyper Tor.

Anne har hatt nytte av sin bakgrunn som konservator ved Kulturhistorisk museum. Grunnprinsippene for konservering fungerer også når man skal sette i stand et gammelt hus. Tor arbeider som siviløkonom og rådgiver i Aprimo til daglig, og er usedvanlig praktisk anlagt og en dyktig snekker.

Uten forkunnskap gikk han til anskaffelse av en dreie- maskin og dreide 45 balustre til rekkverket i andre etasje, på øyemål.

Vakre tapeter

Den 50 m2 store ballsalen har originalt tapet fra 1853. I begynnelsen var de inne på tanken å få laget en ny kopi, men ganske snart fant de ut at de heller ville beholde originalen.

– Det ville aldri blitt det samme med en kopi. De største skadene ble reparert og retusjert av papir- og tapetkonservator Daniel Gillberg, assistert av Anne og hennes kollega Margunn Veseth. Små spikerhull og andre skjønnhetsfeil lever vi godt med. Ingen ting kan måle seg med det originale, sier Anne.

I de andre rommene har de funnet fram til tapeter de synes passer inn. Spisestuen er tapetsert med William Morris tapetet «Honeysuckle», et mønster designet av Morris datter May i 1883. Biblioteket har et mørkerødt tapet med fuglemønster. Selskapsinngangen har et gult tapet fra Lim & Handtryck. Også soverommene er tapetsert og hovedsoverommet har fototapet med motiv fra Rio de Janeiro etter et maleri fra 1848.

– Jeg elsker tapeter og er glad for at jeg har fått boltre meg med det. Vi har ikke prioritert å kopiere opp noen enda. I det som nå har blitt bibliotek var det et stormønstret brunt tapet. Da vi fjernet listverket oppdaget vi at det faktisk var et dyprødt, eksklusivt velourtapet som hadde falmet og forfalt kraftig med årene. Vi har bevart deler av dette tapetet i et «tidsvindu» over den ene døra, forteller Anne.

En utrolig forvandling

De som så Orød i 2011 vil nok ha vanskelig for å kjenne seg igjen nå. Det er en imponerende forvandling Anne og Tor har stått for de siste årene, med god hjelp fra dyktige håndverkere.

– Vi har blitt godt mottatt i byen og har fått flere gode venner gjennom årene. Det setter vi veldig stor pris på. Tidligere beboere har vi også møtt. Å få se gamle bilder og høre beskrivelser av livet på Orød før i tiden er uvurderlig. Vi føler en sterk tilknytning til stedet her nå, sier Anne.

Det er ikke bare enkelt å møblere et så stort hus, men ekteparet har klart å få det som framsto som et spøkelseshus til å bli et hyggelig hjem med lun atmosfære og personlighet.

– Vi har valgt å blande ulike stilarter når vi har innredet: Litt empire, ny-stiler fra slutten av 1800- og tidlig 1900-tallet, jugendstil, en dash av klassisk engelsk stil og et snev av kolonistil, smiler Anne.

Noen møbler har de arvet, andre har de fått. Noe er innkjøpt på finn.no flere ting kommer fra antikvitetshandlere og annet er loppemarkedkupp. Paret har også fått tak i flotte, gamle etasjeovner som passer til rommene.

– Det mest fantastiske var da de tapte dørvriderne dukket opp på et bruktmarked på Ekebergsletta. Via omveier kom de tilbake hit til Orød, hvor de hører hjemme. Noe vi er svært takknemlige for, smiler Anne.

Det som en gang var et stort råloft er innredet med store tepper og sovealkover. De fire soverommene i andre etasje har fått lekre tapet og dobbeltsenger. Nå er det soveplasser til over 20 mennesker på Orød, og det trengs. I hvertfall når Anne og Tor inviterer til ball, noe de har gjort ved flere anledninger allerede. Da brukes den nyrestaurerte vognremisen hvor de kan dekke til 50 middagsgjester. Her får gjestene servert middag, deretter går de over gårdsplassen. Så starter polonesen inn selskapsinngangen, gjennom det orientalske værelset og inn i ballsalen. Da magasinet var på besøk hadde de invitert venner på førjulslunsj i spisestua.

– Det er veldig artig å kunne bruke huset til nettopp det det var bygd for; nemlig fest og selskapeligheter, smiler Tor.

Tekst og foto: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset.

Anne og Tor tar i mot gjestene ved inngangen utenfor havestuen. Terasse og
rekkverk er opprinnelig.

Denne artikkelen sto på trykk i Norske Hjem 5 2018