Ofte etterisoleres gamle hus utvendig – noe som fører til uheldige endringer i detaljering og proporsjoner. Her ser vi at taket har blitt etterisolert og vindskiene har blitt betydelig bredere, noe som gir huset et noe merkelig uttrykk, som om det har fått en ekstra tykk hatt tredd ned over bygningen. Foto: KM Frøyset
Man alltid bør gå varsomt fram når man restaurerer et gammelt hus. Dette gjelder også når det kommer til etterisolering. Det er fort gjort å bytte ut for mange bygningsdeler, slik at man til slutt sitter igjen med et nytt hus – og det er jo ikke ønskelig! Etterisolering handler faktisk vel så mye om det estetiske som det tekniske.
Fram til 1950 var det vanlig å isolere med naturlige materialer, som for eksempel avispapir, kutterspon, sagflis, sand og leire. Mineralull kom på markedet først i 1953 og etter dette har anbefalt isolasjonstykkelse økt i takt med endringene i byggforskriftene, ønsket om energieffektivisering og bokomfort. Fra krav om 10 centimeter isolasjon isoleres nå nye passivhus med opp til 40 centimeter i vegg. Det er viktig å huske at kravene til isolering gjelder nybygg og ikke gamle hus. Isoleringsarbeider på fredede hus skal godkjennes av kulturminnemyndighet, og for hus som er verneverdige, eller ligger i områder som er definert verneverdige, skal arbeidene godkjennes av kommune og fylkeskommune. Alle fasadeendringer skal omsøkes. Dette gjelder uansett husets alder og verneverdi.
I denne artikkelen har vi samlet en del typiske spørsmål vedrørende temaet etterisolering. Det er ikke sikkert du får svar på akkurat det du måtte lure på angående egne prosjekter.
Ulike konstruksjoner krever ulike løsninger, vi vil hovedsakelig omtale trekonstruksjoner.
I eldre hus finner du garantert stubbloftsleire som isolasjonsmateriale. Denne kan du trygt la ligge mellom etasjene, Den isolerer og demper lyd.
Enkle tiltak som gir effekt
Start med å tette for trekk. Stopper du trekk vil du oppleve at huset holder bedre på varmen og blir enklere å varme opp. Bruk tetningslister på varevinduer og rundt dører. Husk at du ikke skal benytte tetningslist i yttervindu – da vil du få kondensproblemer. Det skal komme til litt luft slik at fukten tørker opp.
Saueull er godt egnet til å hindre trekk. Dyttes inn i sprekker mellom vindu og vegg., eller for eksempel i lafteknuter og rundt dører.
Du kan også ta forsiktig av vindus- og dørlister, og tette med for eksempel ull eller lignende, mellom vinduskarm og vegg. Deretter settes listverket pent tilbake på plass. Husk eventuelt å merke delene. Etter at du har utført disse enkle grepene, vurder deretter eventuelle tiltak på nytt. Det er også mulig å utføre en byggtermografering av huset, da vil du kunne se hvor lekkasjene er og sette inn tiltak der behovet er størst.
Et effektivt tiltak dersom du ikke har plass til hengslede varevinduer er å montere glass i en ramme som skrus fast i yttervinduets ramme.
Hvor skal jeg etterisolere?
Gå varsomt til verks og gjør deg først godt kjent med huset ditt. Har du et solid tømret hus hvor det er benyttet tømmer-stokker av god kvalitet og hvor laftingen er tett og fin, er det liten vits i å bruke flere titusener på å etterisolere veggene. Konsentrer deg heller om å tette lafteknuter og etterisolere mot kjeller og loft. Dette er løsninger som ikke forringer husets arkitektoniske uttrykk, men som gir energibesparelse og økt komfort for beboerne.
Utvendig etterisolering anbefales ikke for eldre og antikvariske bygninger, da dette endrer proporsjonene og bygningsdetaljene, både når det gjelder eksteriør og interiør. Konsekvensene vil bli at gesimser og utstikk i gavlene bli mindre, veggene flyttes utover og vil komme langt utenfor grunnmuren, vinduer blir stående dypt inne i veggene, vindskiene blir tykkere og pipe må forlenges. Til sammen utgjør endringene store inngrep og unødige ekstra kostnader for deg som huseier. Husets proporsjoner endres og husets særpreg og arkitektur ødelegges.
På dette bildet ses et hus hvor ytterveggen er isolert utenfra. Normalt sett ligger panelet tett på grunnmuren. Her har ettersioleringen gjort at veggen stikker svært langt ut. I dette tilfellet er vinduene flyttet tilsvarende – det er svært lite estetisk dersom vinduet blir stående innsunket inne i veggen. Foto: Per-Willy Fergestad
Å isolere innvendig mot loft og kjeller er mest skånsomt. Dytt inn isolasjonsmateriale som for eksempel ull eller lin, i sprekker rundt vinduer og dører, og i overgangene mellom gulv/vegg samt vegg/tak.
Dersom du absolutt må isolere veggen, legg for eksempel på en vindsperre/ullpapp og monter en nytt panel utenpå. En vindsperre tilsvarer 10 cm isolasjon og er diffusjonsåpen, det vil si at kondens slipper gjennom, noe som er viktig for å unngå fukt og råteskader inne i veggen.
Overisoleres huset er det større risiko for kondens og råteskader. Tenk reversible løsninger. Det er viktig at det originale panelet blir liggende under. Dette fungerer som isolasjon i seg selv, og bidrar til at senere generasjoner enkelt kan lese husets historikk og/eller tilbakeføre interiørene.
Hva skal jeg isolere med?
Som isolasjonsmateriale i eldre hus blir det i større og større grad benyttet naturbaserte materialer, som cellulose, hamp og linfiber. Mose er gammelt og velprøvd materiale, godt egnet til lafting – til å tette mellom stokkene. Slike materialer er hygroskopiske, det vil si at de opptar og avgir fuktighet på samme måte som treverk, og egner seg derfor godt til bruk i tradisjonelle konstruksjoner. I kombinasjon med slike materialer er det viktig at du benytter en diffusjonsåpen vindsperre, og ikke en tett plast, slik at fuktighet slipper ut. Vi anbefaler at du leser mer om ulike isolasjonsmaterialer før du tar en avgjørelse.
Cellulosefiber fås både som løst fyll til innblåsing eller som plater. Dette materialet er også hygroskopisk og lydisolerer godt.
Tenk økonomi! Du tenger kanskje ikke etterisolere hele huset. Gang, soverom og finstue trenger ikke holde 20 grader eller mer hver dag, året rundt. Konsentrer deg om å sette inn tiltak der behovet er størst. I gulv og etasjeskille mot loft er det ofte dårligst isolert, mest trekkfullt og der du vil få mest effekt av etterisolering.
Linmatter er et isolasjonsmateriale som passer i gamle hus. Det har god evne til å ta opp og avgi fuktighet (hygroskopisk), er naturlig motstands-dyktig mot skadedyr, råte og mugg, og er ikke lettantennelig.
Gamle trehus er bygd slik at fuktigheten vandrer fra den varme innerveggen og videre ut. Varmen innenfra bidrar til at veggen tørker opp. Overisoleres eller tettes veggen med plast, risikerer du fukt og råteskader fordi ytterveggen blir våtere og kaldere. Du skal av samme grunn være forsiktig med innblåsing av isolasjon
(mineralull) utenfra på reisverkshus og tømmerhus med utlektet kledning. Blåses hulrommet fullt av isolasjon, som ikke er hygroskopisk, kan det oppstå råte i både kledning og vegg fordi luftgjennomstrømning hindres.
Skal du etterisolere et loft hvor det ligger stubbloftsleire fra før av holder det med 10-15 cm isolasjon, da vil noe av varmen fra etasjen under slippe gjennom og du vil ikke få en så stor kontrast mellom oppvarmet rom og loft – noe som igjen kan skape kondensproblemer. Stubbloftsleiren isolerer også, så du kan la denne ligge, med god samvittighet. 20 cm av dette materialet tilsvarer isolasjonsverdien av 10 centimeter mineralull. Det er viktig å passe på at en god ventilasjon opprettholdes når du etterisolerer.
Vegg mot svalgang isoleres med vindpapp og fem centimeter tykke
cellulosematter. Dette tilsvarer 15 cm isolasjon, men bygger svært lite.
Hvor mye skal jeg isolere?
Det er svært viktig at du ikke overisolerer. Et gammelt hus skal «puste» – det vil si slippe ut kondens. Derfor bør man også unngå å bruke plast i eldre bygninger. Unntaket er badeværelser, hvor det anbefales fuktsperre og god utlufting. Av den grunn anbefaler man at våtrom legges i et nytt tilbygg, i stedet for å integreres i den eksisterende bygningen.
Moderne isolasjon, mineralull, krever bruk av plast. Så lenge du er hundre prosent sikker på at plasten er tett er det vel og bra, men blir det hull vil fuktigheten slippe lett inn – men den slipper ikke så lett ut. Du kan jo selv tenke deg resultatet – det kan gå riktig galt.
Før du starter
Vi anbefaler at du tar kontakt med en kyndig fagmann før du setter i gang med etterisolering. Rådfør deg gjerne ved et regionalt bygningsvernsenter, fylkeskonservator eller kontakt håndverkere med gode referanser. Send gjerne inn spørsmål til vårt ekspertpanel og les mer om emnet før du setter i gang arbeidene.Se forslag til litteratur i listen nedenfor.
Lykke til!
Kilder / Litteraturliste:
«Gamle Trehus. Historikk, reparasjon og vedlikehold.» T. Drange, H.O. Aanensen og J. Brænne. Universitetsforlaget. 3. opplag, Oslo, 2011.
«Gamle hus. Vern, valg og muligheter.» Else «Sprossa» Rønnevig. H. Aschehoug & Co. Oslo, 2004.
Riktig Restaurering Akershus (nå Akershus bygningsvernsenter). Per Willy Fergestad.
Riksantikvaren; www.riksantikvaren.no/Norsk/Tema/Energisparing/Gode_rad_om_ energisparing/Tette_og_isolere/
«Riksantikvaren om isolering», intervju med seksjonssjef Harald Ibenholt, Gamle Hus & Hager, utgave 1 2010.
«Etterlyser miljøkrav», intervju med Roger Falldalen, Gamle Hus & Hager, utgave 1 2010.
«Isolasjon» av Øyvind Holmstad. (en grundig artikkel om egenskaper, fordeler og ulemper ved ulike isolasjonsmaterialer)
«Gamle hus – Hva gjør vi?» av Marte Boro, Riksantikvaren. Gamle Hus & Hager, utgave 6 2010.
