Ildsjel og malermester Bjørn Andersen. Foto: KM Frøyset

Malerfagets historielag ble startet i 1996 av et knippe ildsjeler innen malerfaget. En av dem var den nå pensjonerte maleren Bjørn Andersen fra Sarpsborg. Hans nysgjerrighet på fagets historie har ført til at historielaget nå har en stor samling av gjenstander og faglitteratur relatert til malerhåndverket.

Jeg har blitt kalt et ekorn, men det ser jeg på som en hedersbetegnelse, humrer Bjørn. Han blar seg gjennom gamle priskuranter, håndbøker, laugsbilder, fargekart, veiledere og leksika – alt omhandler malerfaget. 

Mitt største ønske er at det blir opprettet et eget, permanent museum hvor publikum og fagfolk kan få tilgang til litteraturen og se alle gjenstandene. 

– Det startet med at jeg fikk en del ting av maleren jeg var læregutt hos i 1955. Der var jeg i fire år før jeg dro i militæret. Etterpå fortsatte jeg utdanningen og fikk overta verktøy og redskaper fra min mester Sten Heines verksted, da han døde. Det ble egentlig starten på museet mitt her hjemme, forteller Bjørn. 

Etter hvert vokste samlingen seg større og større. Det er et imponerende volum av faglitteratur og gjenstander som gir et unikt innblikk i et fag som har utviklet seg enormt, fra man rev fargepigment for hånd, på slutten av 1800-tallet, til den første blandemaskinen for farger kom på siste halvdel av 1900-tallet. I datamaskinen hans ligger mappe på mappe med skannet materiale fra bøker og fagbladet. Bjørn har også samlet sine egne erfaringer om alt fra dekormaling til arbeid med strietak.

Leter etter et permanent lokale

Den pensjonerte maleren har siden starten hatt et ønske om å dele materialet med publikum. Rundt 1990 tok han og kollega og venn malermester Reidar Jensen initiativ til å innrede et malermuseum på Borgarsyssel Museum i Sarpsborg. Utstillingen ble laget i tilknytning til den bygningshistoriske utstillingen, som da ble vist fram. Men med tid og stunder ble utstillingene demontert og Bjørn måtte finne annet lagringssted til tingene. 

Malerfagets historielag har siden sett på ulike steder for en permanent oppbevaring og utstilling av den rikholdige samlingen. Deler av samlingen er nå stilt ut i første etasje av Wesselsgate 15, som ble flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy for noen år tilbake. 

– Utstillingen på Folkemuseet er kjempefin, men dette er jo bare en del av samlingen. Mitt største ønske er at det blir opprettet et eget, permanent museum hvor publikum og fagfolk kan få tilgang til litteraturen og se alle gjenstandene. 

De skriftlige kildene er det Bjørn som sørger for forsvarlig lagring av foreløpig. 

– Jeg begynner jo å dra på årene og har overlatt plassen som leder av Malerfagets historielag til malermester og dekorasjonsmaler Gunnar Large. Mitt og historielagets ønske er at dette skal gjøres tilgjengelig for publikum, ikke bli stuet bort i et arkiv. Det er ikke enkelt siden museer stort sett dessverre har dårlig økonomi. Vi har vært i kontakt med ulike instanser men har enda ikke landet på en løsning. Biblioteket på Maihaugen er til eksempel åpent for publikum, men det er jo litt langt unna da, smiler han. 

Norges eldste malerverksted?

Malerfagets historielag har også anledning til å vise fram et helt unikt og urørt malerverksted i Gamlebyen i Fredrikstad. Verkstedet befinner seg i en av bygårdene og er i privat eie. Eierne, slektninger av den siste malermesteren som holdt til her, har sørget for at rommene har fått stå i fred. Bjørn har tillatelse til å vise fram verkstedet etter avtale. 

Gjennom en stor kjøreport og inn i bakgården til det gulmalte huset befinner denne perlen seg. Rommet er så autentisk at vi nærmest forventer den gamle mesteren inn døra når som helst. På veggen er det tykke lag klumpete sparkelfarge testet av malermesteren og hans svenner. Fargepigmenter står lagret på hyllene, men etikettene vitner om at det er en stund siden det var aktivitet her. 

Bjørn demonstrerer riving av farger i det urørte malerverkstedet i Gamlebyen, Fredrikstad.

– Den siste malermesteren som holdt til her, Christian Oscar Olsen, døde i 1967. Bygården ble bygget opp etter bybrannen i 1858, så det var 100 år med drift her, forteller Bjørn.

Han har flere ganger hatt med skoleklasser på omvisning her. Da får elevene lage sjablonger og forsøke seg som malere, noe som alltid er populært.

Ved siden av malerverkstedet er det et eget rom hvor vandrende svenner holdt til.

I verkstedet står pigmenter og maling og vitner om over 100 år med virksomhet. Malerverkstedet er et unikt kulturminne, trolig uten like.

– Dette ble etter hvert kontor men i begynnelsen var det rom for malersvennene, som sov i køyesengene her inne. De skulle ut på vandring til ulike mestere som en del av utdannelsen. Den gang fikk forresten ikke lærlingene lønn, men arbeidet for kost og losji, forteller Bjørn.

Tegninger av Christian Oscar Olsen, fra studieoppholdet i Berlin, 1906-1909.

Dagens eier ser verdien av å ta vare på dette unike kulturminnet. Men Bjørns ønske er at det helt spesielle verkstedet, trolig landets eneste, skal bli bedre sikret for ettertiden. 

Hva som skjer med verkstedet og samlingen vil tiden vise. Det er ikke tvil om at å samle malerfagets historie og utvikling på et og samme sted ville styrket muligheten for å sette fokus på viktig tradisjonshåndverk, skape nysgjerrighet og sørge for økt rekruttering framover.

I malerverkstedet var det drift fra 1860- til 1960-tallet. Mye står fremdeles urørt på hyllene.

Fakta om Malerfagets historielag

  • Stiftet den 20. februar 1996 i Sarpsborg. 
  • Initiativtakere var Alex Nielsen, Otto Røe,  Arne Chr. Andersen og Bjørn Andersen. 
  • Historielaget er åpent for malermestere, svenner, lærlinger og andre som er interesserte i fagets historie.
  • Foreningen arbeider for å bevare og drive opplysning om gamle teknikker og fagets historie, registrere og ivareta samlingen av gjenstander og litteratur.
  • Laget dokumenterer og viderefører det antikvariske malerarbeidet. 
  • Historielaget driver opplysningsarbeid om gamle teknikker og fagets historie og deler kunnskap på nettsiden og facebooksiden.

Les mer på www.malerfagets-historielag.no

Tekst og foto: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset. Artikkelen sto på trykk i Norske Hjem utgave 3 2019.

Et svennestykke i taket fra 1909, malt av Christian Oscar Olsen.