Et nytt, blåmalt kjøkken bygget av gjenbruksmaterialer. Foto: KM Frøyset
Er det egentlige noe i myten om at fluene ikke liker blåmalte kjøkken? Vi har stilt dette spørsmålet til malerikonservator Jon Brænne, i Vel Bevart! Her følger hans svar:
Prisen på bindemidler og pigmenter har til alle tider variert. De dyreste pigmentene var i perioder dyrere enn gull. Når man begynte å male rom som ble brukt til matlaging, ble disse som regel malt med limfarge. Limfargen var rimelig, kunne fremstilles på stedet og var lett å vaske ned når den var mettet med fett og sot. De tidligste pigmentene som ble benyttet i disse rommene var kritt, rød jernoksid og gul oker.
Da man utover på 1700- tallet begynte å innrede egne rom til matlaging, ble disse vanligvis malt med linoljebaserte malinger. Fra begynnelsen av 1800- årene ble det brukt blek guloker, guloker, blek rød jernoksid og rosa på kjøkken. Disse pigmentene var de dominerende kjøkkenfargene helt fram til 1870- åra, da varianter av mellomgrønne og lys grønne farger ble mote helt fram til ca. 1915.
Enkelte kjøkken ble også malt blå. Kunstig ultramarin ble utviklet i 1820- åra, og kom i handelen i rundt 1830. Dette pigmentet var rimelig, og ble raskt meget populært. Pigmentet ble først blandet med blyhvit, fra 1860- åra også med sinkhvit. Alle valører, fra mellomblå til lys blå ble benyttet på kjøkken. Fra 1860- åra ble det i noen få tilfelle benyttet det dyrere pigmentet Cølinblå. Fra 1870- åra ble blå anilin-farger benyttet på kjøkken. Pigmentene var ikke lysekte, og ble derfor raskt ødelagt. Mange mener at kjøkken ble malt blå fordi fargen holdt fluene borte. Da tror jeg de fleste fluer er fargeblinde, idet de ikke bryr seg om hvilken farge det er på den overflaten de setter seg på. Den blå kjøkkenfargen var nok et resultat av en langvarig motebølge, og ikke på grunn av at man ville kvitte seg med flueplagen.
