Damsgård er et landemerke på Laksevåg, utenfor Bergen. Den mer enn 300 år gamle bygningen bærer sin alder med verdighet og imponerer fremdeles de som besøker den vakre lystgården.
Hovedbygningens eldste deler er fra like etter år 1700. Den ble bygget om og fikk sitt karakteristiske rokokko- utseende, med tårn og arker, i 1770-årene. Foran huset er det fremdeles åpen slette, og Damsgård ligger høyt og fritt i terrenget, godt synlig ved innseilingen fra Puddefjorden. Foto: Bymuseet i Bergen
Tidlig på 1800-tallet lot gjestene seg forføre av fyrverkeri og lanterna magica-forestillinger, i dag lar vi oss imponere av godt bevarte interiører og vakker byggekunst. Damsgård hovedgård regnes som landets best bevarte rokokkobygning i tre. Og man kan fremdeles ane hva lystgårdens gjester må ha følt da de steg over terskelen i forgangen, på marmorgulv og videre inn i de flotte stuene.
Gårdsplassen er dekket med store skiferheller og takene har hollandsk glasert tegl, noe som var vanlig for lystgårder på 1700-tallet. På hver side av hovedhuset er det fløybygninger. Foto: Norske Hjem/Frøyset
Fra forgangen. Foto: Norske Hjem / Frøyset
Interiørene har sterke, klare farger i overraskende sammensetninger - spesielt på kjøkkenet, hvor mønjerødt og grønt får følge av lilla, pariserblått, oker og dodenkopf. En kombinasjon ingen fargeekspert i vår tid ville våget seg inn på. Stormønstrede rokokkotapeter står i kontrast til stuene med inventar i stram empire, som ligger på rad og rekke i første etasje. For ikke å snakke om salen i andre etasje, som imponerer med sitt fargesterke tapet dekorert med draperier og en bord av sørgende putti.
Hovedinngangen. Supraporten over døra viser Fredriksberg have i København. Foto: Norske Hjem/ Frøyset
Damsgård var opprinnelig en gård under navnet Håstein som lå under Munkeliv kloster i middelalderen. Utover 1500- og 1600-tallet var gården eiet av ulike borgere fra Bergen.
Hovedhuset lå da nede ved fjorden. De eldste delene i dagens hovedbygning stammer sannsynligvis fra tidlig 1700-tallet.
Medaljongrommet er innredet som etter oppussingen i 1887, da det ble satt inn en dør ut til Herrens have. Veggmaleriene er fra omkring år 1800. Foto: Norske Hjem / Frøyset
Embetsmannen Joachim Christian Geelmuyden (f.1730), adlet under navnet Gyldenkrantz i 1783, kjøpte Damsgård i 1769 og bygget det om til dagens utseende. Fra før var det trolig bare en lav etasje, med frittliggende bygninger rundt gårdsplassen på baksiden.
Hovedfløyen ble bygget sammen med sidefløyene, slik at grunnplanet fikk en u-form. En ny, stor sal ble bygget på i 2.etasje og fasaden fikk nå sitt karakteristiske utseende, med en stor midtarken med gavl, rikt dekorert med rokokkoelementer, mindre arker på sidene og tårn. Taket ble tekket med Hollandsk glasert tegl. Trolig er arkitekten bak ombyggingen stadsbyggmester Johann Joachim Reichborn, i samarbeid med snekkermester Valentin Wedel.
Gulstuen er tilbakeført til empire, som på første del av 1800-tallet. Ovnsnisjen er dekorert med glaserte, hollandske fliser. Foto: Norske Hjem / Frøyset
Den mest herskapelige lystgården i Bergen
Lystgårdskulturen vokste fram her i landet på 1700-tallet. Byborgere fra det øvre sjikt skaffet seg sommervillaer på landet, hvor de ferierte og holdt store fester for folk fra samme sosiale lag.
Damsgård var også en avlsgård. Denne skikken løper helt tilbake til antikken og det romerske keiserriket da rike skaffet seg landsteder, som forsynte byhusholdningen med melk, kjøtt, korn, frukt og blomster, blant annet.
Det røde kabintette har tapet fra ca. 1865. Over døra ses malt dekor og på taklisten en fargetrapp på det det brede listverket, fra 1700-tallet. Foto: Norske Hjem / Frøyset
Den blå salen oppleves som meget autentisk, med engelsk velourtapet fra 1770-årene og original innredning fra Gyldenkrantz-tid. Foto: Norske Hjem / Frøyset
Tysk ovn fra 1767, med svarte keramiske fliser. Foto: Norske Hjem/ Frøyset
– Omkring år 1800 fantes det så mange som ca 70 slike lyststeder i områdene rundt Bergen by, men Damsgård var desidert det flotteste og mest herskapelige, forteller utstillings- og formidlingsleder Kari Skarprud Pettersen ved Bymuseet i Bergen.
Gardinene er rekonstruert, men gardinstengene med dekor er de originale, fra slutten av 1700-tallet. Foto: Norske Hjem / Frøyset
Gyldenkrantz innredet hovedbygningen med fire stuer og doble fløydører i enfilade. En slik symmetrisk planløsning stammer fra barokkens idealer. De midtre stuene var gjerne flankert av et soveværelse. Slik er det også på Damsgård, hvor Herrens soveværelse ligger på baksiden av Medaljongrommet mot øst og Fruens soveværelse ligger mot vest, i bakkant av Det røde kabinettet. Disse soveværelsene ble regnet som «offisielle rom» som ble holdt åpne for gjestene når det var selskaper.
Salen i andre etasje er innredet med opprinnelige rokokkomøbler fra Gyldenkrantz´tid. Tapetet er trolig laget tidlig på 1800-tallet, kanskje i forbindelse med Jansons død i 1822, men det ble først satt opp rundt 1865. Den brede borden nede viser sørgende putti. Tapetet er usedvanlig godt bevart. Hvert år dekkes bordet her med ulike tema. Sommeren 2022 var det dekket til kaffeselskap for fruene på Damsgård, og besøkende fikk høre mer om kvinnene som har levd her og stedets historie. Foto: Norske Hjem / Frøyset
Fruens soveværelse med iristapet. Foto: Norske Hjem / Frøyset
Gården forble en lystgård for Jansonfamilien inntil Hermans etterkommere bosatte seg her på helårsbasis fra rundt år 1870. Huset hadde gjennomgått en oppussing rundt 1865 og interiørene i Det røde kabinett, Fruens soveværelse og Medaljongrommet stammer fra denne tiden. Også salen i andre etasje ble tapetsert om men rokokkomøblene ble beholdt. Etter denne tid ble svært lite endret på Damsgård. Fra 1921 ble Damsgård eid av tre søsken og spesielt en, Constantin Janson (1901-1983), var bevisst på å verne om gården og dens historie.
Kjøkkenet er gjenskapt slik det var på slutten av 1700-tallet og malt i opprinnelige farger; pariserblått, lilla, oker, dodenkopf, mønjerødt og grønt. Foto: Norske Hjem / Frøyset
Museum siden 1993
– Damsgård ble like gjerne kalt Jansongården i gamle dager, så sterkt knyttet var familien Janson til dette stedet. Staten og Bergen kommune kjøpte eiendommen av Janson-familien i 1983, og satte da i gang et omfattende sikrings og restaureringsarbeid som ble avsluttet ti år etter. Museet åpnet den 25. juni 1993, forteller Kari Skarprud Pettersen.
Fra bakgangen går trappen opp til salen i andre etasje. Her står noen av de opprinnelige hagefigurene utstilt. Foto: Norske Hjem / Frøyset
Det var Riksantikvaren som var ansvarlig for istandsettingen og arbeidene ble utført etter antikvariske prinsipper, og med tanke på bygningens bruk som museum framover. Så mye som mulig av originale bygningsdeler og materialer er bevart og mye av innboet ble gitt i gave av Janson-familien. Rommene er tilbakeført til ulike tidsepoker og rekonstruert etter gamle fotografier beskrivelser. De aller fleste gjenstandene har opprinnelig hørt til her og besøkende får således oppleve en svært autentisk lystgård, slik den framsto på 1700-, 1800- og tidlig 1900-tallet.
I dag er Damsgård endel av Bymuseet i Bergen, en stiftelse som består av ni museer i Bergen kommune. Museet forvalter 115 bygninger, samt kulturlandskap og historiske park- og hageanlegg.
Fruens hage, på vestsiden, har sin opprinnelige form, med andedam omkranset av gul iris og en karrusdam like ovenfor. Legg også merke til at fasaden er malt rød, noe som var vanlig da hvitt pigment var meget kostbart. Foto: Bymuseet i Bergen
Den steinsatte andedammen, eller piledam som man sier i Bergen, med fontenefigur . I denne delen av hagen er ikke hagemuren kalket. Foto: Norske Hjem / Frøyset
Flere av hageskulpturene finner man også i Fruens have. Det er laget kopier av en gammel hagebenk, som her skimtes i den frodige hagen. Foto: Bymuseet i Bergen
Hageanlegget
Huset ble grundig dokumentert og satt i stand på 1980-tallet, men hagen ble dessverre ikke registrert og undersøkt, slik man ville gjort i dag. Den svenske landskapsarkitekten Sven-Ingvar Andersson ble engasjert til å gjenskape hagen, og lot seg inspirere av klassiske, europeiske barokkhager.
Herrens hage, på østsiden av hovedbygningen, er beplantet med både pryd- og nyttevekster, i tråd med 1700-tallets skikk og bruk. Dette frodige bildet viser hagen like før det er tid for frisering av espaljerte pæretrær, gressløk og barlind. Foto: Bymuseet i Bergen
Gamle oppmålinger fra 1899 og 1927 viser en renessansepreget hage med korsgang og fire kvarterer med et solur i midten, men etter Anderssons henvisninger ble Herrens have inndelt i seks, og et springvann plassert i det nordre kvarteret nærmest huset, i flukt med utsikten fra Herrens soveværelse. Tilbakeføringen av hagen tok utgangspunkt i Damsgårds storhetstid på 1780-tallet, da Gyldenkrantz fikk sitt adelsbrev. Arbeidene ble iverksatt som et ledd av en markering av daværende riksantikvar Stephan Tchudi-Madsens 65-års dag, i 1988. Den gang var restaurering av hageanlegg en ny tanke, og man foretok dessverre ikke en hagearkeologisk utgraving eller grundig registrering, slik man ville gjort i dag.
Kopier av de originale hageskulpturene. De allegoriske figurene symboliserer blant annet årstider, sanser, yrker. På bildet over ses «Neptun» (symbol for handel) i fontenen, bak figuren «Følelsen». Foto: Norske Hjem / Frøyset
Trolig er Østhagen, som også bærer navnet Herrens have, den eldste. Det antas at denne delen kan ha sin opprinnelse tilbake til tidlig 1700, men at den fikk sin endelige form og utstrekning i Gyldenkrantz tid. Det var han som fikk anlagt Fruens Have / Vesthagen med karrus- og andedam. Denne fremstår i dag som den mest autentiske av de to hagene. Begge omkranses fremdeles av store gråsteinsmurer med tegl på.
Det mest spesielle med hagen på Damsgård er de mange hageskulpturene, opprinnelig 35 i tallet, 28 av disse er bevart. De hvitmalte tre-skulpturene ble kopiert på 1980-tallet og originalene er siden den gang oppbevart innendørs, og kan ses på vei opp trappen til salen. En engelske landskapshage sør for eiendommen skal ha blitt anlagt i 1820-årene. Denne fungerer i dag som en offentlig park.
Damsgård regnes i dag som landets best bevarte rokokkobygning i tre. Museet er åpent i sommerhalvåret, med omvisninger, kafé i bryggerhuset og kunstutstilling i kjelleren. Arkitekturen, de autentiske interiørene og den idylliske hagen er en unik og spennende opplevelse – vel verdt et besøk!
For åpningstider og mer info se www.bymuseet.no
Kalkede gråsteinsmurer fra 1700-tallet, belagt med teglstein. omkranser hagen på begge sider av hovedbygningen. Foto: Bymuseet i Bergen
Av: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset.
