Det gamle huset hadde stått tomt siden 1970-tallet og så svært forfallent ut. Heldigvis viste det seg at skade-omfanget var overkommelig og bygningen kunne reddes. Den eneste måte å redde bygningen på var å flytte den. Til høre ses et nyere tilbygg, dette ble stående igjen på tomta. Sveitserstilveranda ble tilføyd tidlig på 1900-tallet. Utvendig panel, de to vinduene og inngangsdøra er fra rundt 1850.
Å flytte et gammelt hus kan høres ut som et håpløst prosjekt for de fleste, men har man først forelsket seg i et hus, som kanskje ellers er dødsdømt, er det utrolig hva man kan få til.
Skal man ha det som egen bolig er min erfaring at man kan komme veldig godt ut av det økonomisk. Husk at verneverdige hus kun bør flyttes dersom det ikke er andre muligheter for bevaring. I mitt tilfelle var det ikke noe annet alternativ.
Sommeridyll foran svalgangshuset. Bildet er tatt på 1920-tallet.Til høyre for huset ses en gammel ask som er støttet opp. Til venstre skimtes taket av bryggerhuset. Det var bygd i 1801 og er nå revet.
Jeg oppdaget bygningen da jeg tilfeldigvis var på nabogården for å se på noen gamle post-kort. Den lå litt gjemt bak noen gamle asketrær. Huset bar preg av høy alder og mye forfall, men dette var virkelig et hus med sjel. Ikke mange dagene etter avtalte vi et møte med eierne og fikk nå se huset innvendig. Jeg oppdaget da straks at dette var en bygning med hel, langsgående svalgang i begge etasjer og derfor et meget interessant hus bygnings-historisk sett. Huset er antakelig fra siste del av 1760- årene og er et av få som er igjen av denne typen i Østfold. Før man begynner å demontere huset er det tre ting som må gjøres:
1. Huset må oppmåles grundig. (Anbefaler å bruke en fagmann til dette).
2. Alle deler av huset må merkes.
3. Huset må fotograferes inn- og utvendig, gjerne også med film og forklaring.
Etter man har bestemt seg for å gå inn for prosjektet er det lurt og inngå en skriftlig av-tale med selger om eventuell pris, samt dato for når huset bør være fjernet. Neste skritt på veien er å finne en snekker som har litt san-sen, som kan foreta de nødvendige oppmålinger og følge prosjektet når du har behov for det. Husk at det er utrolig mye du kan gjøre selv, og kanskje er det mulig å få dugnadshjelp også. Husk å søke kommunen om nødvendige tillatelser i godt tid. Ta gjerne en telefon dit så snart som mulig.
Når nødvendige oppmålinger er foretatt er det bare å sette i gang med merkingen. Alle deler i bygningen må nøye merkes. Et godt tips er at man bruker himmelretningene på de forskjellige veggene, man skriver da for eksem-pel N for nord og så videre. Videre er det lurt å gi rommene ulike tall eller navn som du bruker når du merker alle bygningsdelene. Hvis man merker innvendige paneler kan de se for eksempel slik ut: R 1 S 1 F.V. Dette betyr da: R 1 = Rom 1. S 1 = Sørvegg, bord nr 1. F.V. = fra venstre.
DOKUMENTASJON
Når all merking er ferdig må alt dokumenteres grundig med fotografering innvendig og utvendig. Hvert eneste rom må nøye dokumenteres. Ta bilder av alle vegger, gulv og tak samt alle detaljer. Det kan aldri bli for mange bilder. Husk at gamle paneler ( også gulv og tak) ofte er tilpasset bordet ved siden av, derfor kan det bli håpløst dersom merkingen ikke er utført grundig. Dessuten bør det være et mål at alle bygningsdeler kommer tilbake på opprinnelig plass. Start med å fjerne veggpaneler inne og utvendig. Et godt tips er å tilpasse arbeidsdagen etter været. Jobb ute når det er godt vær, inne når det er dårlig. Da blir alt mer lystbetont.
Innvendig panel er vanligvis grei å få av, bare man kommer bakenfor med brekkjern og vipper forsiktig ut ved hvert spikerslag. Hvis det er vanskelig å få av bør man prøve med tynne kiler av eik. Pass på at not og fjær ikke blir for mye skadet. Min erfaring er at gamle hus der alle bygningsdeler er håndlaget er lettere å få fra hver-andre enn nyere hus. Hus fra siste halvdel av 1800-tallet og eldre, hvor det er brukt solide materialer av god kvalitet tåler mer under ned-taking enn nyere hus. Ofte brukte man også færre spiker. Et godt tips er å ta vare på håndsmidde spiker og bruke disse om igjen der det er mest synlig.
Etter at listverk og isolasjon rundt dører og vinduer er fjernet kan man se de få, men kraftige spikerne som vanligvis holder vinduer og dører på plass. Disse kan man sage over med en baufil eller ved hjelp av elektrisk «alligator-sag». Husk grundig merking og sammenbunting av alle deler til hver dør og hvert vindu.
Utvendig panel kan sitte ganske godt fast, men når spikeren først slipper går det greit. Bruk en spikerfjerner der det sitter fast. I ut-gave nummer 2 av Gamle hus og Hager i år er det en god beskrivelse av hvordan man tar opp gulv. Husk å fjerne den spisse tuppen på alle spiker. Du kan godt brekke dem av fra undersiden ved hjel av en hammer. Da slipper du utallige hull etter gamle spikerhoder. Kost-vekk støv og skitt før materialene legges luftig til lagring. Alt av innvendige materialer bør helst lagres under tak. Utvendig panel, bjelker og tømmer kan lagres utvendig hvis det ligger luftig og med presenning.
Stolt huseier i arbeid. Her er alt panel og listverk fjernet, vinduer og dører tatt ut. Noen få bord igjen på frontveggen før jobben med taket kan begynne.
Her står noen av gulvstokkene opp etter veggen. Disse ble benyttet når vi firte ned de 10 meter lange tømmerstokkene fra andre etasje.
ENDELIG HALVVEIS…
Når det gjelder gamle piper og brannmurer er det viktig at alt er grundig oppmålt og tegnet før nedrivning. En gammel pipe er i mange tilfeller grei å få fra hverandre. Dersom pipa er murt med tegl må man bruke slegge og slå ned pipa og brannmurene så skånsomt som mulig. Bruk slegga med vett slik at du kan bruke de fleste mursteinene om igjen. Det lønner seg.
Takåsene støttes opp og vippes ut av sporet. Til denne jobben er det behov for sterke folk. Mye nedbør hele denne sommeren gjorde hverken stokkene eller jobben lettere.
Når alt av panel, takpanel, dører, vinduer, ovner og pipe er tatt ned fjernes gulvene til slutt. Legg eventuelt et midlertidig gulv for å beskytte det gamle gulvet du skal bruke om igjen. Det er viktig å ha noe å gå på når tøm-merkjerna skal tas ned. Hvis det er gammel takstein/ skifer eller annet som kan brukes om igjen tas denne forsiktig ned for senere bruk. Når huset er helt «ribbet» er det bare å for-berede seg på å ta ned selve tømmerkjerna. Da kan det være greit å se an værmeldingen før man setter i gang. I mitt tilfelle var det ikke mulig å komme frem med en kranbil, så her måtte tømmerkjernen tas ned for hånd. Stokkene var enkle å vippe opp, for deretter å fire de forsiktig ned (bruk gjerne tau med karabinkrok så blir jobben enklere) langs skråstilte stokker.
Uunnværlig dugnadshelp. De lange stokkene lagres før videre frakt på laste-bil. Vær forsiktig slik at skade på laftehodene (og folk) unngås. Takk til alle som var med på dugnad under dette prosjektet.
Her støttes takkonstruksjonen i første etasje opp. Det er lite bæring igjen i veggene siden blant annet vindusåpningene har blitt utvidet i sveitserstilperioden.
Det er en stor fordel å kunne lagre materialer tørt og godt innendørs under gjenoppføringen. En låve , et uthus eller, som i vårt tilfelle, en gammel gymsal er god å ha.
Her er det lurt å være flere personer slik at ingen får problemer med ryggen, og også så for å bære de inn på egnet kjøretøy. Mesteparten av paneler, gulvbord, vinduer, dører og stokker under fire meter ble i hovedsak fraktet på vanlig bilhenger, lengre stokker ble i dette tilfelle fraktet med stor lastebil.
Snipp, snapp, snute... Huset er borte men eventyret fortsetter i neste artikkel.
Å ta ned bygningen på denne måten gikk stort sett veldig greit. Husk å ha med en kvalifisert tømrer slik at du ikke for tidlig fjerner bærende elementer, men gjør ting i riktig rekkefølge..
Lykke til med ditt prosjekt!
Tekst: Tor Harald Frøyset Foto: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset
Denne artikkelen sto på trykk i utgave 4 2010.