Hovedbygningen slik den ser ut i dag. Både panel og vinduer er bevart. Til høyre ses tilbygg med kjøkken, i holdt i samme stil som glassverandaen fra 1912.
Med magasinet Norske Hjem håper vi å bidra til å spre kunnskap og inspirasjon slik at du kan ta gode valg om du skal restaurere, sette i stand og vedlikeholde din bolig. Vi vil derfor invitere deg som leser dette bladet hjem til oss i denne reportasjen, for at du skal bli litt bedre kjent med oss og klokkergården.
- Da jeg var liten gutt kjørte jeg skolebuss forbi den gamle klokkergården. Det var noe mystisk og fascinerende med stedet. Litt skummelt også. Da eiendommen ble lagt ut for salg i 1997 var jeg ikke i tvil – dette stedet var ment for meg. Jeg så potensialet selv om mange mente det var rivingsklart, forteller Tor Harald.
Han bodde da på en gammel husmannsplass han hadde satt i stand. Etter fem år var Tor Harald klar for nye utfordringer og det fikk han, da han flyttet fra ei stue på 40 kvadratmeter til en hovedbygning på nesten 400 .
Hovedbygningen slik den så ut i 1997, før istandsettingen. Kommunen bygget om huset til fem leiligheter, som fungerte som sosialboliger, etter at skolen flyttet i 1965.
Ta vare på kulturarven
Da vi traff hverandre i 2003 og Kari-Marte senere flyttet inn på klokkergården, holdt Tor Harald på med å gjennoppføre et gammelt stabbur fra 1893 på tunet. Dette sto opprinnelig på en annen gård i fylket og er en reisverksbygning i sveitserstil.
I 2006 kom vi over et sjeldent svalgangshus fra midten av 1700-tallet, som lå nokså bortgjemt, men ikke så veldig langt fra oss. Det måtte vi jo bare redde! Vi hadde vært på jakt etter en sidebygning en stund, og når det som trolig er kommunens eneste bevarte svalgangsbygning, med hel svalgang i to etasjer, var tilgjengelig så var vi ikke i tvil. Ikke bare fikk vi en flott sidebygning, men vi fikk også sjansen til å ta vare på en viktig del av kulturarven. Mange år og utallige timer med oppussingsarbeid senere, angrer vi ikke et øyeblikk. Det har blitt et hjem der husets sjel kommer til sin rett.
OMFATTENDE PROSJEKT
Da Tor Harald kjøpte klokkergården var det mellom 40 og 50 ødelagte vindusruter. Alle er reparert og istandsatt med gammelt, håndlaget glass. Innvendig er alle rom malt i opprinnelige kulører - alle rommene i ulike farger. Her finner du alt fra gammelrosa, mintgrønne, turkise og solgule vegger.
Det har vært et omfattende arbeid å sette klokkergården tilbake til fordums prakt. Bygningene bar sterkt preg av forfall etter over 30 år som sosialboliger. Huset var ombygd til leiligheter med lettvegger. Det hadde vært vannlekkasjer flere steder og en del uheldige forsøk på modernisering.
De fleste tak og vegger var beslått med plater, festet med tusenvis av små stifter. De gamle speildørene var modernisert ved å både lime og spikre på sponplater. Men det positive var at under alt dette lå det opprinnelige panelet, både på vegger og i himlingene. De gamle gulvene er bevart der det de ikke var ødelagt av råte og vannskade. Kun to gamle dørhåndtak var igjen i huset, resten er skaffet til veie fra rivningsklare hus, funnet på messer eller hos brukthandlere.
INTERIØR MED AUTENTISK PREG
Vi har valgt å møblere huset med gamle møbler, som vi mener passer til husets alder og stil. Gamle møbler er av håndverksmessig høy kvalitet, er holdbare og ikke minst vakre å se på. De blir også finere med årene, spesielt de gamle bondemøblene får finere patina jo mer de blir brukt.
Prisen på gamle møbler er i dag forholdsmessig lav sett i forhold til kvalitet, ikke bare er det miljøvennlig gjenbruk, men det kan også være en god investering å kjøpe antikke møbler.
Siden det ikke var noe bad i huset, ble det minste klasserommet bygd om til dette formålet. Noen velger moderne interiør når de tilføyer for eksempel et bad. Vi syntes det var naturlig å holde badet i gammel stil, og bruke gamle bygningsdeler, som harmonerer med interiøret ellers.
HAGE MED GAMLE EPLETRÆR
I 1997 var hagen stort sett et villnis. Men noe beplatning var bevart: Tre gamle epletrær, en syrinbusk, en rynkerose, to store, gamle asketrær, noen gamle bjørker, en håndfull rips og solbærbusker og en spirea.
Klokkergården var tidligere kjent for sin flotte hage, med grusganger omringet av granhekk, lindelysthus og gode eplesorter. Da gården ble okkupert av tyskerne under 2. Verdenskrig ble den gamle frukthagen hogd ned og jevnet ut til eksersisplass for de mange tyske soldatene.
Med hjelp av memoarer fra tidligere beboere og intervju med nabo og andre ble hagen gjenskapt med grusganger, lysthus, eple- og plommetrær, bærbusker og granhekker. Hagen ellers er beplantet med tidstypiske stauder, tresorter og buskevekster.
EN VIKTIG OPPGAVE
Å ta vare på gamle hus og hager er både givende og verdifullt. Tenk på all den historie og begivenheter som har utspilt seg innen for husets fire vegger.
Vi håper dere har fått et lite innblikk i vår livsstil og hverdag – den kan anbefales på det varmeste. Vær stolt av ditt gamle hus og hage – vern det med nennsom hånd.
Med vennlig hilsen Kari-Marte & Tor Harald
Tekst og foto: Kari-Marte & Tor Harald Frøyset. Denne artikkelen sto på trykk i den aller første utgaven av magasinet i 2009.
Fakta om klokkergården:
Klokkergård siden 1759 og skolevirksomhet fra 1840-årene. Hovedbygningen ble oppført i tømmer som den første faste skolen etter ny skolelov, i 1861-1862, da i halvannen etasje. Våningshuset var både bolig for klokkeren med familie og skolehus.
I 1912 ble skolen ble utvidet og ombygd til to fulle etasjer med stort tørkeloft glassveranda i sveitserstil. Det ble da laget to leiligheter i andre etasje, en til klokkeren med familien og en til frøken på skolen. Det var da tre klasserom i første etasje. Det var skoledrift på Skaltorp fram til 1. januar 1965
Den gamle gymsalen med utedoer fra 1939 er intakt.
Stabbur, svalgangshus og lekestue er flyttet til tunet.
Den gamle hagen er gjenskapt med dam, historiske planter, grusganger og lysthus.
“Det forsvinner dessverre mange flotte gamle hus og hager hvert eneste år. Det er en viktig oppgave å ta vare på denne delen av vår felles kulturarv for kommende generasjoner. Vi håper de mange prosjektene vi skriver om i magasinet Norske Hjem vil inspirere deg til å bli en bygningsverner du også! ”